Historien vår

Opptak til lånebibliotek i Tingvoll og Straumsnes

Martin Lamvik har gjort rede for forhistorien til Tingvoll bibliotek i kapittelet Folkeboksamlingar i Tingvoll og Straumsnes, i boka Bygdehistorie for Tingvoll og Straumsnes, bind 3: Kyrkje og skule, 1977, og denne presentasjonen bygger på informasjonen Lamvik har samlet inn.

Skjærtorsdag 31. mars i 1831 møttes 16 menn på Torvik gjestegjevargard. De opprettet et sogneselskap som skulle ha som formål å «virke til Landbrugets bedre Fremme i Tingvolds Præstegjeld» heter det. Det skulle gjøres ved innkjøp og spredning av opplysningslitteratur og ved praktiske tiltak.

Martin Lamvik oppgir noen av de første titlene som ble innkjøpt; stortingsforhandlinger, Abilgaards Heste- og Qvæglære, ei bok om kjøkkenhage, tretti eksemplar av Norges Grundlov og tretti eksemplar av Veien til Rigdom – en guide for å gjøre folk lykkelig. Og innkjøp av tretti eksemplarer av samme tittel vitner om klokkeklar tro på at dette var nyttig lesning for folk. Den innkjøpte litteraturen kunne lånes av medlemmene i sogneselskapet. Det ble også gitt tilskudd til praktiske tiltak,  slik som premiering for dyrkinig av kjøkkenhager, og utdeling av frø og settepoteter.  

Men folk så ikke nytten av disse tiltakene i lengden, og medlemstallet gikk dessverre ned. Siste møte i sokneselskapet ble holdt 9. des 1838. Da ble det blant annet vedtatt at utlånte bøker skulle leverst til sokneprest J. L. Bugge.

Omtrent 24 år senere, 3. påskedag 1862, opprettes ”Selskabet for Thingvolds Vel”. I 1868 tar de det gamle navnet ”Thingvolds Sogneselskap”. De kjøpte da inn 17 bøker som skulle lånes ut til medlemmene, og det ble på nytt gjort forsøk på å starte lånebibliotek i Tingvoll. Men det ble i 1869 en del tull i regnskapet, og først i 1876 blir det orden på medlemstall og regnskap igjen. I årene fremover blir det kjøpt inn et varierende antall bøker utfra medlemskontigenten som kom inn til selskapet. Purringer for forsinket tilbakelevering ble innført på 1880-tallet, og ingen fikk låne bøker før skyldbeløp var betalt.

På 1880-tallet skulle lånebiblioteket ta en ny vending. I 1881 fikk kommunen 64 bøker i gave fra H M Kongen Oscar II, og året etter fikk de en ny bokgave fra kongen. I 1885 oppretter derfor Herredsstyret et almuebibliotek, og forplikter seg til å vedlikeholde dette i minst 5 år, på betingelse av at Selskabet for Thingvolds Vel gir sin boksamling til almuebibliotekets eiendom.

21. januar 1887 ble Tingvoll folkeboksamling stiftet. Biblioteket fikk rom på Bugges Minne (kommunesalen) og lærer Halvor Schrøen var bibliotekar.
I 1890 var årslønnen satt til 10 kr, og den var uendret frem til 1905. Dette var et ubetydelig beløp, selv på den tiden. De første årene ble det krevd gebyr for hvert enkelt lån, og gebyret var på 2 øre. I 1890 ble gebyret fjernet.

I årene frem til 1905 flyttes biblioteket flere ganger, men det ender tilbake i kommunesalen på bakgrunn av at man var lovet gratis betjening. Samme år  blir biblioteksamlingen femdelt:  Indre og Ytre Sørland, Gyl-Torjulvågen, Tingvollvågen med Vågbø og Ormset og Hanemsbygda med Hafstad og Fjøseid. Det oppgis at Fjøseid blir skilt ut som 6. krins året etter. Boksamlingene i utkantene ble plassert på skolene. Lærere var bibliotekarer.

I 1938 var biblioteksamlingen blitt systematisert etter Deweysystemet. Det ble holdt en bokkveld med foredrag om nyordningen, og boksamlinga ble da regna for ei av de beste på Nordmøre. Deweysystemet har holdt seg til den dag i dag, og er fortsatt utgangspunktet for oppstillingen av faglitteraturen.

Både hovedbiblioteket og flere av filialene var på flyttefot flere ganger i løpet av første del av 1900-tallet. Men boksamlingene var i bruk, og  innkjøp av ny litteratur ble gjort i forhold til medlemskontigenten som ble innbetalt.

I 1965 ble det i lov fastsatt et minimumsbeløp for kommunetilskudd, og det kommunale tilskuddet kom derfor opp i 2-3.000 kr for Tingvoll og Straumsnes tilsammen. Samme året får biblioteket gratis tilsendt den årlige tilgangen av skjønnlitteratur. Dette ble et stort løft for tilveksten ved biblioteket, og denne ordningen eksisterer fortsatt.

I 1972 ble ny biblioteklov innført og det satt av 40.000 kr til bokinnkjøp og bibliotekarlønn i det kommunale budsjettet. Av dette påregnet man 85 % statlig støtte. Bibliotekstrukturen ble fra 1973 omgjort slik at biblioteket ble firedelt; og bestod da av hovedbibliotek på Tingvoll og filialer ved grendeskolene på Meisingset, Torjulvågen og Straumsnes. I 1974 ble hovedbiblioteket flyttet til kjelleretasjen i Tingvoll gymnas, og fikk status som kobinert folke- og skolebibliotek. Det ble ansatt bibliotekar i full stilling.

I 1997 ble hovedbiblioteket flyttet til nåværende plassering, som nabo til Tingvoll barne- og ungdomsskole og Tingvoll vidaregåande skole. Høsten 2004 blir Torjulvågen skole nedlagt, og samtidig avvikles bibliotekfilialen som var plassert på skolen.

Denne historiske presentasjonen viser at utlån av bøker altså har vært forsøkt i flere ulike former på Tingvoll gjennom disse årene. Et lånebibliotek basert på betalende medlemmer hadde ikke livets rett, men et gratis allment tilgjengelig folkebibliotek kom innbyggerne til gode på Tingvoll fra slutten av 1800-tallet. Raskt etter at kommunen tok over driften av lånebiblioteket ble også tilknytningen til skolene oppretttet, og fortsatt den dag i dag er de to gjenverende bibliotekfilialene plassert på henholdsvis Straumsnes Oppvekstsenter og Meisingset Oppvekstsenter. For å sikre lik tilgang til litteratur var også fjerningen av lånegebyret viktig. Gratisprinsippet har vært urokkelig fra det ble lovfestet i 1985, og gir fortsatt i dag alle innbyggere, både fattig og rik, kvinner som menn, og også barn, fri tilgang til å låne fra bibliotekets samling.